Verdien av å lese

Et kåseri av Andreas Johansen

Hva? Har man laget bok av ringenes herre også?

Sitat fra tilfeldig på person på gata.

Lese? Er det så viktig da? Trenger man virkelig å kaste bort tid og hjerneceller, på å tolke små, nedrablede ord i en tekst som overhode ikke gir noen mening? Vel, helt ærlig så gir vel noen tekster mening, men er det en mening du er interessert i? Det er jo tross alt ikke din mening. Med tanke på hvor egoistisk denne verden har blitt, så skulle det vel ikke være nødvendig for deg, som selvstendig person med forhåpentligvis egne meninger, å lese denne teksten. (Om det er tilfellet at du er en meningsløs person, så vil du få en svært annerledes oppfatning av å lese etter å ha lest dette). Dette er jo tross alt MIN tekst, altså ikke DIN tekst, så hva forventer vel du å oppnå ved å lese mine nedrablede, hjernecelle slukende ord?

Nå som du har kommet så langt som dette, så har du vel kanskje innsett at denne teksten er en av de ubrukelige tekstene som overhodet ikke gir deg, som leser, noe som helst tilbake. Jeg tør vedde på at det eneste du sitter igjen med av ettertanker etter å ha lest denne teksten er noe sånt som: Hvorfor i helvete kastet jeg bort tiden min på dette?

Vel, ettersom du ser disse ordene så tar jeg det som en selvfølge at du fortsatt leser? Men hvorfor gjør du det? Gidder du virkelig å bruke mer av din dyrebare tid på å lese videre, nå som jeg allerede har fortalt deg at du antageligvis kommer til å sitte igjen med ”hvorfor i helvete kastet jeg bort tiden min på å lese dette” – følelsen?

Avsnittene ovenfor gir deg kanskje et inntrykk av hvor lite kunnskapsverdi man faktisk får ut av å lese. For personlig mener jeg, hva skal man vel med bøker når slike ting som TV eksisterer? Jo da, jeg skal innrømme at Henrik Ibsens samlede verker brenner godt på en kald vinternatt, men det er jo tross alt bare vinter en gang i året! På høsten kan det jo alltids være litt kjølig, men da holder så absolutt med noe langt mindre tjukt enn Ibsens samlede. En nynorsk ordbok på peisen i ny og ne skulle være tilstrekkelig. Om du spør meg så har bøker absolutt null verdi! For som sagt, hva skal man vel med bøker når man har TV?

Televisjon er slik en fantastisk oppfinnelse! Man trenger verken å lese eller sløse unødvendig med hjerneceller i det hele tatt. Alt man trenger å gjøre er å trykke på en knapp til tider, og resten av tiden må man bare unngå å sikle for mye i fars stressless. Også så god trim man får av det! Jeg tror jaggu meg at den høyre pekefingeren min aldri har vært i så god form, som etter at jeg begynte å se på TV syv timer i strekk. Og ikke nok med det, men det er jo så mye billigere også! Før så brukte alltid moren min masse penger på å kjøpe lesestoff til meg, fordi hun mente det var bra for en ung gutt å lese. Men jeg klarte å få henne til å slutte med den forferdelige uvanen, da jeg imponerte henne ved å ramse opp hele lørdagsprogrammet til TV3.

En annen ting som er så utrolig unyttig ved å lese, er at en slik bortkastet hobby tar så uvindelig mye plass! Som jeg fortalte deg i sted, så kjøpte alltid moren min mye lesestoff til meg da jeg var yngre, og det tok så vanvittig mye plass i hyllene! Men etter at jeg fant ut at bøker brenner så godt på peisen, så har jeg fått en helt ny plassinndeling i hyllene mine, for ikke å nevne hvor mye penger familien min har spart på ved!

Ikke bare er det å lese bøker bortkastet tid, det skal visst nok være farlig også. En god kompis av meg, som jeg nå kaller Enarmede Jens, mistet sin høyre arm i forsøket på å lese Paa gjengrodde Stier av Knut Hamsun. I det Jens skulle bla over til andre side i boken, fikk han et kraftig papirkutt som han senere fikk en meget alvorlig infeksjon i. Denne infeksjonen var en ny type infeksjon som senere ble kjent som ”Den overivrig leser infeksjon”. Han måtte som følge av dette amputere den høyre armen sin. Og alt dette måtte stakkars Jens gå igjennom bare fordi han ønsket å lese litt krigslitteratur. Fra den dagen av måtte han lære seg å skifte kanal med venstre hånd! Kan du se for deg hvor tøft det må være for en så ung sjel å se på TV på den måten?

Jens som jeg nevnte i det øvre avsnittet slapp svært billig unna med sitt tapre, men svært idiotiske forsøk på å lese en bok. Ei gammel tante av meg var ikke fullt så heldig. Det var en strålende mai morgen hjemme hos min kjære tante Gunhild på Toten. Solen skinte og tanta mi satt i ro og mak ute på balkongen sin, og leste langsomt i Tolkiens samlede bok om Ringenes Herre mens hun ante fred og ingen fare. Samme dag var familien min på vei til henne for et lite helgebesøk. Da vi ankom huset hennes så vi at tante vinket til oss fra balkongen og deretter løp ned for å møte oss. Dette var det siste vi noen gang skulle se til vår kjære tante i live. For da hun åpnet døren, kom et kraftig vindpuff som dyttet den skjebnesvangre og svært overvektige boken, over kanten på balkongen, og deretter deiset den rett ned i hodet på tante. Resten av historien sier seg vel selv. Tung bok i hodet på gammel tante tilsvarer kirkegården neste. På gravsteinen hennes står det den dag i dag ”Her hviler Gunhild. Elsket Tolkien, drept av Tolkien.”

Du leser enda? Tja, da antar jeg at denne teksten tilfredsstiller ditt daglige behov av bortkastet tid. Apropos bortkastet, jeg nevnte jo tidligere i denne teksten hvor god plass jeg hadde fått på rommet mitt da jeg sluttet med den dårlige lesevanen min. Bare tenk da hvor mye bedre plass vil ville hatt til kinosaler og Burger King restauranter om vi bare hadde fjernet slike unødvendige plasstaker som Deichmanske og Buskeruds fylkesbibliotek. Tenk bare på hvor fantastisk mye nyttig vi kunne gjort med de lokalene, men så har vi selvfølgelig noen gledesdrepere som stopper oss. Et eller annet sted i regjeringen sitter det noen seigrumpa, gamle, mosegrodde, ihuga litteratur fanatikere som sier at ”lesing og litteratur er bra for både barn og voksne.” Da har de tydeligvis ikke møtt Jens og tanta mi!

Men noe vakkert finnes det faktisk ved å kunne lese. Bokbålstalen jeg og Jens har laget er en av de få stykkende litteratur jeg faktisk nyter å lese. Det er en svært kort tale, men den er like vakker hver gang jeg leser den. Ved slutten av hvert skoleår, leses den foran bokbålet vi arranger. Om du aldri har vært med på et slikt bokbål før, anbefaler jeg på det sterkeste at du prøver. Det bålet funker forresten ikke bare til å varme seg på, men er også en utrolig god pølsegrill!

Helt tilslutt kan jeg vel konkludere med at lesing er totalt unyttig, og håper at du så inderlig tar til deg ordene jeg har lagt framfor deg i denne teksten. Ved å brenne dette kåseriet etter at du er ferdig med det kan du kanskje redde en nær venn, slik som Jens, fra en fryktelig skjebne med papirkutt og amputerte lemmer. Som noen siste ord, vil jeg bare si

”På A-4 er du skrevet, av en idiot er du lest, men på peisen funker du aller best.”