Verdien av å lese.

kåseri skrevet av Trine.

«Verdi, -en (fra ty.) egenskap ved en gjenstand som gjør at den er ettertraktet el. får positiv omtale.»
Slår man opp i en ordbok vil man sannsynligvis finne en ordforklaring nokså lik den jeg nettopp gjengav. Den er tydeligvis viktig denne verdien, og veldig positiv, ikke minst. Og alt skal visst ha, eller burde ha, en verdi i våre dager. Vi har samfunnsverdier, menneskelige verdier, nytteverdi og ikke minst Verdi, komponisten – men hvor interessert han var i å lese vet jeg strengt tatt ikke. For det er nemlig det det skal handle om i denne teksten. Lesing!

Ved å lese får man noe tilbake. Det finnes mange ytringer og definisjoner av nettopp denne goden. ''Forstå-seg-på-ere'' vil kanskje beskrive den med nettopp ordet «verdi» – men hva de legger i denne flotte glosen, er heller uvisst. Man får vel mye mer ut av å lese enn et stort, snobbete ord! Og om man først har strevd seg igjennom en murstein av tettskrevne sider, vil jeg tro at man sannsynligvis føler seg litt snytt om man kun sitter igjen med nettopp et enslig ord. Å lese er heller mer som en uspesifisert reise... Når man leser, er man fullstendig fri. Man kan glemme hvor man befinner seg, hva slags livssituasjon man er i, all krig, elendighet og urettferdighet. Man glemmer potetene på komfyren, Polly som skulle hatt frø, og ikke minst busstoppet for minst fire stopp siden. For litteratur kan være fullstendig altoppslukende! Den kan suge deg inn i en verden så langt unna at det trengs både skrik, overtalelser, trusler og en sjelden gang trompetfanfarer for å bringe deg tilbake til landjorden. Denne, altså. Tellus, Melkeveien. For det er nemlig lett å gå seg vill i litteraturens univers..

Ved å lese kan du oppdage fiktive sjelevenner, nyanser av samfunnet du aldri kunne forestilt deg, forbløffende fakta og overraskende ofte mye om deg selv som du ikke var klar over. Men er dette kun positivt? At ved hjelp av en så enkel, lett tilgjengelig handling som å lese kan du regelrett fordufte fra jordens overflate og begynne å leve som i en drøm? Hva slags samfunn kan det bli til, om litteraturens univers er å foretrekke for alle og enhver, og alle begynner å gå rundt med nesene i en bok? Vil det ekte samfunn bryte sammen og stoppe opp? Kanskje det burde innføres en maks kvote på antall bøker det er lov å eie, eller eventuelt hvor mange minutter daglig det skal være lov å være lesehest? For hva om man glemmer det ekte liv, og lar selve verden gå under! Dette er for noen en skremmende tanke, men den hører vel strengt tatt hjemme i en framtidsroman - for dem som liker sånt.

Men en ting er sikkert; du kan lære av å lese. Det finnes et vell av informative og faktabaserte skrevne ord rundt om i den litterære verden, og er du heldig, har du enkel tilgang og lett for å snappe opp seriøse og lærerike tekster som kan forbedre intellektet og fornuften din. Men før du kan få noe som helst ut av lesingen, så burde du mestre det. Og det er derfor vi alle som naive smårollinger blir sendt på skole for å lære bokstaver og ord. Det er klart det er lurt! Ut av lesing skal man jo få seg verdi, som er så positivt ladd! Og heldigvis for deg har du også tilegnet deg denne fabelaktige evnen, for mitt essay er enda ikke helt ferdig.

Når man leser glemmer man seg bort, det er allerede nevnt. Man kan bli så oppriktig engasjert, man kan knytte seg til oppdiktede personer, føle at man kjenner seg igjen i et nabolag i fantasien, man kan lukte, fryse, gråte og le – bare på grunn av noen bokstaver, satt sammen til ord, som danner setninger som igjen gir mening. Og det er så viktig å lese. Lesing er underholdning og tidsfordriv, det er belærende og rørende, det åpner øyne og dører til rare hager og nye tanker, det gjør deg til en mer helhetlig person. Med en bra, velskrevet bok kan du leve ut drømmene dine gjennom tilfeldige hovedpersoner, du kan snike deg eller rase igjennom avsnitt om alt imellom himmel og jord og evig mye lengre, og det beste av alt – du kan gjøre det presis hvor du selv måtte ønske.

Og det som er nesten enda bedre enn det, er at mulighetene er uendelige. Det finnes nemlig millioner av titler der ute i mylderet du burde hige etter å lese, oppdage, utforske, tolke og føle! Bare prøv selv. Åpne en bok, la tankene fly – og føl hvordan denne omsvermede verdien kommer snikende. Og om den kommer som et ullteppe eller noe komplett annerledes – det er opp til deg! Verdi er faktisk hva du gjør det til selv – så gjør det til noe givende, noe spesielt, noe vakkert. Men pass opp så lesingen ikke tar helt overhånd – noe av det siste menneskeheten burde ha lyst til, det er å gjøre om plottet i den mest fabelaktige fortelling noensinne; verdenshistorien, til et innholdsrikt eventyr med en dørgende kjedelig slutt – at alle ble slukt av en bok.